Denne uken ble det kjent at Orkla-konsernet sier opp over 200 såkalte vareplasserere, salgsfremmer, varestablere eller de som er ansatt for å jobbe med merchandising. Mange titler brukes men jobben består primært i å stable varer i hyller og sørge for at kjente merkevarene står plassert i henhold til avtale mellom leverdører og kjeder. For meg med 10 år i Norsk dagligvare leverandørindustri har dette vært en forventet utvikling. Prispresset i bransjen og et stadig jakt på at du og jeg skal handle billigere dagligvarer medfører kostnadsbesparelser og endringer i yrkesbilde. Dette berører mange, kanskje opp mot 2500 medarbeidere som enten jobber deltid eller jobber for flere selskaper eller for en tredjepart leverandør. Argumentene for endringene er at kjedene ønsker å ha kontroll i hyllene selv. Det er nok i beste fall feil, kontroll over sortiment og hyller har kjedene hatt siden 80 – tallet.
Innkjøpsdirektør i Rema 1000, Pia Almvang, skal ha ros for ærligheten, hun sier til VG at NorgesGruppens endring (de var først til å kutte ut salgsfremming) i 2015 har skapt et konkurransefortrinn mellom kjedene, både når det gjelder kostnader og effektivitet i butikk, som Rema 1000 må ta tak i.
Det neste som gjenstår innen dagligvare bransjen er å fjerne de tradisjonell selgere som er ansatte hos merkevareleverandørene. Neste kostnadskutt vil tvinge seg frem, jeg tror at denne yrkesgruppen er bort i løpet av 3 – 5 år.
Selvfølgelig er dette trist, det berører mange ansatte og det er alltid litt rart når hele yrkesgrupper avvikles og blir historie. For de som blir berørt, både direkte og indirekte blir det å si takk og farvel alltid en utfordring. Butikker og yrker som var vanlige for to tiår siden, er i dag langt inne i – og kanskje forbi – solnedgangen. Fasttelefon-montøren og butikken for fotofremkalling, på bare 1 time er bare vage minner.
Sett i et historisk perspektiv er dette helt normalt og undersøkelser viser at dette blir enda mer vanlig fremover. I dag må ungdom og studenter forberedes på jobber som ennå ikke finnes, teknologier som ennå ikke er oppfunnet, en høyskole, – og universitetsutdannelse som ikke passer kommende generasjoner og problemer vi ennå ikke vet vil oppstå. En britisk rapport ser for seg at i 2030 kan du få jobb som kroppsdelmaker, romguide og klimapoliti. Og så er det gode muligheter i fremtiden for å jobbe med de eldres velferd.
Så tilbake til innledningen min, et yrke dør ut – det blir flere og kanskje i et større tempo. Tidligere var det et helt liv mellom hver generasjon. Nå er det bare ti år, nesten mindre. Det vil også påvirke oss og det kommer til å gjøre arbeidslivet fremover utrolig spennende!
Snart får vi også en helt ny generasjon ut i arbeidslivet. Dem kaller vi bare for Alpha og de er fortsatt barn, så dem kjenner vi ikke så godt. Men vi vet at de er superdigitale og kommer til å endre ikke minst utdannelse løpet, hvem skal lære disse programmering – en 45 gammel professor på NTNU?, særlig!
Så takk og farvel til en yrkesgruppe som gjennom flere ti år har utført et viktig arbeide, kanskje du ikke har lagt merke til jobben – de har sørget for at varene du kjøper i Norsk dagligvare står pent i hyllen. Nå skal vi sammen jobbe for å få dere inn i nye yrker, – kanskje fremtiden etter gravølet ser lys ut allikevel!
Bjørn Wiik, oktober 2018
